De fleste av oss har vært med på en ansettelse som så helt perfekt ut på papiret — og som likevel ikke gikk bra. Riktig utdanning, sterk erfaring, gode referanser, alt på stell. Og så stemte det bare ikke. Personen leverte kanskje faglig, men skapte uro rundt seg. Eller mistrivdes, og sluttet etter et år. Når vi gransker slike ansettelser i ettertid, er konklusjonen påfallende ofte den samme: det var ikke kompetansen som sviktet. Det var noe annet — noe som handlet om verdier, om væremåte, om hvordan personen møtte andre mennesker. Og det «noe» er nettopp det vi sjeldnest husker å se ordentlig etter når vi rekrutterer.

Hvorfor verdier slår kompetanse over tid

La oss være tydelige: kompetanse betyr noe. Du skal selvsagt ansette folk som kan, eller raskt kan lære, det jobben krever. Men kompetanse har en egenskap det er verdt å merke seg — den er den enkleste delen å gjøre noe med i ettertid. Faglige hull kan tettes med opplæring, kurs, erfaring og tid.

Verdier er noe annet. Hvordan et menneske behandler kollegene sine når det røyner på, om de tar ansvar eller leter etter noen å skylde på, om de deler kunnskap eller sitter på den, om de er ærlige når det er ubehagelig — dette er dypt forankret, og det lar seg sjelden «lære opp» på et kurs.

Derfor er logikken egentlig enkel, selv om vi ofte snur den på hodet i praksis: ansett for verdier, og tren for kompetanse. En person som deler arbeidsplassens grunnverdier, men mangler en ferdighet, er en god investering — ferdigheten kommer. En person som har all kompetansen, men ikke deler verdiene, blir ofte en kostbar ansettelse, uansett hvor imponerende CV-en var.

Fra «passer inn» til «tilfører noe»

Her må vi være forsiktige, for verdibasert rekruttering kan lett misforstås, og misforståelsen er skadelig. I mange år snakket vi om å finne folk som «passer inn» — som passer kulturen, som ligner oss. Det føltes trygt og naturlig. Men det vi i praksis bygget, var ensartethet. Team som lignet stadig mer på seg selv, tenkte stadig likere, og dermed ble stadig dårligere på å oppdage sine egne blindsoner.

Den bedre tanken er å skille skarpt mellom to ting. Verdier skal vi gjerne dele — hvordan vi behandler hverandre, hva vi mener er kvalitet, hvor ærlige vi er. Det er limet, og det bør være felles. Men personlighet, bakgrunn, erfaring og perspektiv bør gjerne være forskjellig. Det er der den nye innsikten kommer fra.

Spørsmålet i en rekrutteringsprosess bør derfor ikke være «ligner denne personen oss?». Det bør være to spørsmål samtidig: «Deler denne personen grunnverdiene våre?» og «Hva tilfører de som vi ikke allerede har?». Den kombinasjonen — felles verdier, ulike perspektiver — er det som bygger sterke team.

Det som faktisk hjelper i en prosess

Hvis vi vil ansette for verdier, må selve prosessen designes for det. Et hyggelig, ustrukturert intervju avslører sjelden verdier — det avslører mest hvem som er gode til å bli likt på en time. Her er det som faktisk virker.

  • Still spørsmål om konkrete situasjoner som har skjedd: hva var situasjonen, hva var din oppgave, hva gjorde du, hva ble resultatet
  • Be om eksempler på det vanskelige: en feil de gjorde, en konflikt de sto i, et tilbakeslag — og lytt til hvordan de forteller om det
  • Legg inn en liten praktisk oppgave eller et samarbeid, så du ser hvordan de jobber, ikke bare hva de sier
  • La flere møte kandidaten, med ulike blikk — og inkluder gjerne en kommende sidekollega, ikke bare ledere
  • Bruk et felles vurderingsskjema, så strukturen demper magefølelsens skjevheter

Det viktigste prinsippet bak alle disse: spør om fortid og atferd, ikke om hypoteser. «Hva ville du gjort hvis …» avslører hvor god noen er til å gjette riktig svar. «Fortell om en gang du faktisk …» avslører hvordan de faktisk er.

Rekruttering er en investering — behandle den deretter

En feilansettelse er dyr. Den koster i opplæringstid som var bortkastet, i en stilling som må fylles på nytt, i kunderelasjoner og kollegaforhold som ble belastet, og i den energien hele teamet bruker når noe ikke fungerer. Når man regner ærlig på det, koster en mislykket ansettelse ofte langt mer enn en eller to årslønner.

Likevel behandler mange virksomheter rekruttering som noe som skal gjøres raskt og billig — gjerne av en travel leder ved siden av alt det andre. Det er et merkelig regnestykke. Vi ville aldri kjøpt en stor maskin uten grundig vurdering, men vi ansetter et menneske, som koster langt mer over tid, på et par hastige intervjuer.

Verdibasert rekruttering tar litt mer tid i prosessen. Flere runder, mer struktur, flere som er involvert. Men det er en investering som betaler seg mange ganger. Og den fortsetter etter ansettelsen: følg opp etter de første nittini dagene, og spør ærlig — stemte det vi trodde om verdier? Av og til oppdager du at du tok feil. Det er ikke et nederlag. Det er hvordan du blir en bedre rekrutterer til neste gang.

Et klokt ord på veien

Patrick Lencioni, som har skrevet mye klokt om team, har en enkel og brukbar rettesnor for hvem du leter etter: den ydmyke, den sultne og den kloke. Ydmyk nok til å sette laget foran sin egen prestisje. Sulten nok til å ville bidra og strekke seg. Klok på mennesker — nok til å forstå hvordan andre har det, og hvordan ens egen atferd virker på dem.

Det fine med disse tre er at ingen av dem står på en CV. Du finner dem ikke i en utdanningsoversikt eller en liste over tidligere stillinger. Men du kan oppdage dem i en samtale — hvis du vet hva du leter etter, og hvis du har bygget en prosess som faktisk leter etter det. Og det er kanskje hele poenget: de viktigste egenskapene hos en framtidig kollega er sjelden de som er lettest å måle. Men de er de som betyr mest.

Praktiske steg du kan ta i dag

  1. Bli enige om tre til fem grunnverdier dere virkelig står for — og som dere er villige til å si nei til en ellers sterk kandidat for å beskytte.
  2. Lag minst ett verdibasert spørsmål per intervju, knyttet til en konkret situasjon: hva skjedde, hva gjorde du, hva ble resultatet.
  3. Legg inn en praktisk oppgave eller et lite samarbeid i prosessen, og legg merke til hvordan personen faktisk jobber — ikke bare hva de svarer.
  4. La flere møte kandidaten, inkludert en kommende sidekollega, og bruk et felles vurderingsskjema for å dempe magefølelsens skjevheter.
  5. Følg opp den nyansatte etter rundt nitti dager: stemte hypotesen om verdier? Bruk svaret til å bli en bedre rekrutterer neste gang.

 

Ønsker du å gå videre? Vil dere redesigne rekrutteringen for å tiltrekke dere — og beholde — de rette menneskene? Motivasjonshuset har foredragsholdere og fagfolk som har formet rekruttering i ledende norske virksomheter. Ta kontakt, så deler vi gjerne erfaringene med dere.